Tangboka

Fanget i strømmer og bevegelser er tang og tare levende byggverk som andre vesener eksisterer, organiserer seg, spiser, søker ly og hviler i. Deres biologiske selskapelighet er enestående – og det samme er deres evne til å skape god atmosfære. I «Tangboka»har redaktørene Hilde Methi, Neal Cahoon og Annette Wolfsberger samlet essays, fortellinger og kunst – og i de glidende overganger dem imellom som tar for seg havets politikk og lar oss komme tett inn på tang og tare i lys av kunst og tenkning som har omsorg for marine økosystemer. I et mangfold av innfallsvinkler, tanker, ideer, historier og fakta om tang og tare vektlegges forestillingsevne, nysgjerrighet og fantasi som grunnlag for kunnskap og refleksjon.

«Tangboka» åpner med Cecilia Åsberg, Janna Holmstedt og Marietta Radomska sin feministiske, posthumanistiske tilnærming til en sameksistent livsstil – tanker som i praksis forlenges i samarbeidsarkitektur, spa-tilvirkning og ølbryggingspraksis hos Devil’s Apron i Intertidal Shelter I & II. Janice McEwens fortellinger, Historier som fester seg, beskriver deretter ulike møter med tang og tare langs kysten i Irland og New Zealand.

Robin Everetts Ancestrula tar for seg temaer som kollektivt åndedrag, sosial organisering og prosessen med å innstille seg til tidevannets rytmer gjennom studiet av ørsmå mosdyr som utnytter tangens struktur og materiale. Rytme, tid og skala resonnerer videre i samtalen mellom Signe Lidén og Arjen Mulder, der tidevannssonens flertallighet og tidevannets rytmisitet gir form til liv og forbinder cellulære bevegelser med solen og månens krefter.

Basert på praktiske prøvelser, deler Julia Parks sin innsikt fra eksperimenter med tang og tare som fremkallingsmiddel for film. Danni Zuvelas Samling er en uhyggelig og poetisk påminnelse om sammenhenger i næringssyklusen, der tilførsel av oksygen forbinder tang og tare med mennesket. Ernæring behandles konkret i oppskriftene til Øyvind Novak Jenssen, der mat og gjæring blir invitasjoner til å fortære og fordøye med tang og tare.

I andre halvdel av boka er Signe Johannessens Høysang til tang og tare presentert sammen med fotodokumentasjon fra kunstnerens opptreden under LIAF 2019 – Tang- og taremedaljen for fremragende innsats anerkjenner rollen til tang og tare som beskytter av kunstnerens slekt under andre verdenskrig. Herfra blir forestillinger om berøring med vesener under vann lekent behandlet i Tiina Arjukka Hirvonens tekst og tegninger, mens Francisco Trento i Tangutslipp gjennomgår Tangkongressen og diskuterer “prototyping” i relasjon til sosiale prosesser for kunnskapsoppdagelse og -deling i kunstens ulike produksjons- og visningsrom. “Å dele” er også essensen i Julia Lohmanns Sjøseremoni, som avsluttet Tangkongressen under LIAF 2019 med en oppsamling av ord og tanker blant de deltagende. I Viktor Pedersens Songs of the Uncontained møter vi deretter den mystiske figuren “Talluz”, som forsøker å kommunisere med “landskapningene”.

I bokas siste del presenteres essayet So Tired, the Sea … av Astrida Neimanis. Inspirert av et bilde av en havoter som har forankret seg, slumrende på rygg, til en kjempetare i vannoverflaten, legger Neimanis frem en rik og tidsriktig vekker, som setter kropper av vann, av alle slag, i forbindelse, i utmattende akselerasjon og med et universelt behov for søvn og hvile. Aoife Casbys “skapende ordkart”, A Word For …, gir oppmerksomhet til substantivers utilstrekkelighet såvel som til opplevelsens livlighet gjennom den brede tidevannssonen. Avslutningsvis avdekkes Lofotens tareskog i video-stillbilder fra droneopptak under vann av Michael Pantalos sin Blueye logg fra Nappstraumen.

Boka er utgitt av Nordnorsk Kunstnersenter og kan bestilles her.