Tresnitt-fokus ved Kunstnerhuset i oktober

Kunstnerhuset i Svolvær er kunstnersenterets gjesteatelier for kunstnere. Huset er åpent for selvorganiserte opphold hele året, men det er også en viktig ressurs for Nordnorsk kunstnersenter i måten vi knytter det opp både mot egne prosjekter og nettverk. Med jevne mellomrom arrangerer kunstnersenteret tematiske grupperesidenser ved huset. I 2018, for eksempel, inviterte vi Britta Marakatt Labba og Hilde Hauan til å ha workshopen «Fra fjære til fjells» med plantefarging, og i 2021 hadde vi residency med en gruppe nordiske glasskunstnere i samarbeid med Lofoten Glass og Cathinka Mæhlum. Denne gangen var vi så heldige å få med oss Elisabet Alsos Strand til å holde kurs i japansk tresnitt, også kjent som Mokuhanga.

Elisabet Alsos Strand (f. 1963, Mo i Rana) er billedkunstner og grafiker som bor og arbeider i Trondheim. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen og Kunstakademiet i Krakow, og har hatt flere studieopphold i Japan, sist i sommer ved Mokuhanga Innovation Laboratory utenfor Tokyo. Der hun fikk opplæring av japanske mestere innen teknikken. Elisabet har tidligere holdt kurs i mokuhanga blant annet ved Trondheim Open, Heimdal kunstskole og Kunstkvarteret i Lofoten. Da har det gjerne vært rettet mot både kunstnere og amatører. Denne gangen valgte vi å fokusere på profesjonelle nordnorske kunstnere. I en langstrakt landsdel kan kunstnerkollegaer befinne seg langt unna hverandre. Nordnorsk kunstnersenter ønsket med dette å legge til rette for møter med faglig og sosial input innen et interessant spesialområde. De deltagende kunstnerne kom fra fjern og nær: Sissel Aurland (Harstad/Oslo), Eva Bakkeslett (Steigen), Grethe Einarsen (Narvik), Hanne Grete Einarsen (Snefjord), Johanne Seines Nilsen (Kabelvåg), Vibeke Emilie Steinsholm (Brønnøysund/Vega), Lise Anita Stenberg (Hamarøy), Grethe Winther-Svendsen (Svolvær) og Chris Reddy (Kvalnes, Lofoten).

Mokuhanga har røtter i gamle japanske håndverkstradisjoner. I teknikken blandes fargene med vann og rispasta, og bildet trykkes for hånd med et verktøy kalt baren. I motsetning til oljebaserte tresnitt innen europeisk tradisjon har man her muligheter til å variere tekstur og trykke lag av gjennomskinnelige, delikate fargetoner. Det som oppstår i møtet mellom vannet og treet er sentralt, og gir muligheter for et poetisk og subtilt uttrykk som også kan inneholde mye tekstur og liv. Elisabet Alsos Strand er opptatt av kombinasjon av å ta vare på den gamle håndverksarven, og samtidig drive med utforskning og nyskaping innen teknikken.

I løpet av fire dager på Kunstnerhuset fikk deltagerne teori og demonstrasjon i kombinasjon med mye tid til egenarbeid med Elisabet til stede som veileder. Innledningsvis fikk gjestekunstnerne også stifte nærmere bekjentskap med hverandres praksiser, gjennom en presentasjonsrunde med bilder. Kunstnerne som deltok på workshopen satte pris både på muligheten til å fordype seg under en-til-en veiledning, og samtidig treffe gruppa med kolleger. Opplegget la til rette for mye tid til egenarbeid, med Elisabet til stede som en kollegial ekspert. Atmosfæren var preget av lave skuldre og fokus, med jevnlige drypp av kunnskap, og muligheten til å utveksle ideer og spille ball med kolleger.