Tor Esaissen: «Paradis og Piggtråd. Tor Esaissen i Krysset på Sørvågen»

I Sørvågen, i nærheten av Å i Lofoten, ligger det et galleri kalt Krysset. Det er Tor Esaissen sitt. I etasjen over galleriet har han sitt store og innholdsrike atelier. Her har han jobbet siden tidlig på 1990-tallet, og i dag fortsetter han å overraske med sin frie, mangfoldige og rike produksjon. Parallelt med Esaissens kunst kommer historien om livet hans. Den kommer man ikke unna.

Les anmeldelsen «En munter refser» av kunstkritiker Oda Bhar i Morgenbladet den 6. oktober 2017.

Utstillingen «Paradis og Piggtråd. Tor Esaissen i Krysset på Sørvågen» er en retrospektiv utstilling av en kunstner som gikk ut fra akademiet i 1960, og som siden den gang har hatt et eklektisk og forbløffende virke ulike steder i Norge og verden. I Lofoten fant han på andre halvdel av 1980-tallet det han omtaler som sitt paradis. Før den tid hadde han gått igjennom en rekke prøvelser. Livshistorien hans er ikke nødvendigvis så tydelig til stede i kunsten hans. Likevel er den så spesiell, og så til stede i møte med Esaissen som person, at vi har valgt å la den være en viktig del av utstillingen. Historien starter med at han faller ut av vinduet som ettåring.

Denne alvorlige hendelsen var også på et vis foranledningen til at Tor allerede som 14-åring, sterkt preget av epilepsi etter fallet, fikk muligheten til å begynne på kunstskolen i Trondheim. Etter hvert fulgte studier på Kunst- og håndverkskolen og kunstakademiet i Oslo, og deretter akademier i København og i Paris. Esaissen er med andre ord en høyst skolert kunstner; samtidig har han tatt et tydelig antihierarkisk ståsted i forhold til kunst, både med tanke på hvem som lager den, og hva den lages av. Her, som i mange andre av hans holdninger, er han helt kompromissløs. Som et resultat er både hans egen produksjon og hans samling av andre kunstnere og utstillinger han lager med dem, preget av mangslungenhet og generøsitet.

Å sette Tor Esaissen inn i en kunsthistorisk kontekst er ikke helt enkelt. Antageligvis er det heller ikke så hensiktsmessig eller interessant. I sitt eget kunstneriske virke beveger han seg fritt mellom materialbilder ‒ med tidvis direkte politiske ytringer, tidvis mer poetiske og vare komposisjoner ‒ og abstrakte malerier. I tillegg finner vi finurlige collager, spenstige skulpturer og sammensatte objekter, samt frie, vitale og ekspressive akvareller. Det ene øyeblikket kan han fremstå som en senmodernist, det andre øyeblikket dukker Rauschenberg-lignende assemblager opp. En punk-aktig innstilling er ikke til å komme unna når man betrakter mye av det han gjorde på 1980-tallet. Samtidig kan det dukke opp malerier med pastellfarger og antroposofiske tilsnitt. Hvis man skal si at arbeidene hans har noen fellesnevner er det kanskje det direkte med dem, den totale mangelen på tilgjorthet, «flinkhet» og «riktighet» som forener dem. For Esaissen er det å lage kunst en frigjørende, bevisstgjørende og politisk handling; en måte å gjøre verden bedre på. Imponerende nok er det kanskje i sin aller nyeste produksjon fra de siste fem årene, at vitaliteten og friheten virkelig kommer til syne.

Tidlig i sin karriere var Tor Esaissen (f. 1936) aktiv på utstillingsfronten med separatutstillinger blant annet på Trondhjems Kunstforening (1963/65/67/70/76) og UKS (1978/80). Etter at han flyttet til Lofoten konsentrerte han seg mer om utstillingene i sitt eget galleri, selv om hans egen produksjon fortsatt var stor. Den siste store separatutstillingen han har hatt var på galleri Nord-Norge i Harstad i 2002. En retrospektiv utstilling med Tor Esaissen er med andre ord en sjelden og eksklusiv begivenhet. Utvalget til utstillingen er gjort med tanke på å vise fram bredden i hans kunstneriske virke, samtidig som vi med en god dose intuisjon ‒ og etter intense diskusjoner med kunstneren ‒ har kommet fram til de arbeidene vi rett og slett synes viser fram Esaissen fra sitt mest esaissenske.

Kuratorer for utstillingen er Kjetil Berge, Svein Ingvoll Pedersen og Torill Østby Haaland.