Pågående prosjekt

Transmissions - residency og utvekslingsprogram for lydkunst

Transmissions sound art residency exchange in Syros / Gyaros, Greece (May-June 2021)
Transmissions residency og utvekslingsprogram for lydkunst i Syros / Gyaros, Greece (Mai-Juni 2021)
  • Sted Syros / Gyaros, Greece and Vardø, Norway
  • Fra
  • Til

Transmissions residency og utvekslingsprogram for lydkunst skaper møterom som fremmer samarbeid mellom norske og greske lydkunstnere og forskere.

Inviterte kunstnere: Maia Urstad (Norge) og Anna Papaeti (Hellas / Kypros)

Initiativtakere / respondenter: acte vide (Hellas)


Beskrivelse:

Transmissions er et lydkunst residency og utvekslingsprogram som skaper møterom og fremmer samarbeid mellom norske og greske lydkunstnere og forskere. Prosjektet vektlegger avsidesliggende eller geografisk isolerte landskaper og deres hørbare og uhørbare fortid.

I 2020-2021 ble Anna Papaeti, en forsker / kunstner, basert i Hellas, som fokuserer på relasjonene mellom lyd og trauma, spesielt i forbindelse med innesperring / frihetsfrarøvelse, invitert til å samarbeide med Maia Urstad, en kunstner basert i Norge som jobber i krysningspunktet mellom lydkunst og visuell kunst med en spesiell interesse for arkivpraksis og foreldede teknologier.

De to kunstnerne ble invitert til å tilbringe en uke sammen i Hellas i juni 2021, og en påfølgende uke sammen i september 2021 i Norge, i selskap med den greske, intermediale duoen acte vide.

Deres felles, pågående prosjekt går ut på å utforske spor etter audiale erfaringer og historier assosiert med to veldig distinkte, men påfallende like, lokasjoner: de ubefolkede, kykladiske Gyaros-øyene i kommunen Syros i Hellas; og Vardø, den østligste byen på Varanger-halvøya i Norge.

Mange århundrer og mil adskiller dem, men liminale landskaper og dunkle historieforløp assosiert med begge lokasjonene får stedene til å resonnere på merkelig vis. Gyaros fungerte som et sted for eksil helt siden romersk tid, men mer nylig også under den greske borgerkrigen og under militærjuntaen i det 20ende århundre. Ruinene etter et fengsel fra 1947, bygget av fangene selv, står fremdeles i øyas havneområde. Blant fangene fantes også gravide kvinner, og rapporter om tortur og umenneskelige leveforhold florerte, noe som resulterte i at fengselet ble suspendert ved flere anledninger før det omsider ble stengt permanent i 1974. Øya har siden blitt brukt til militærøvelser av det greske forsvaret, men i senere tid, på grunn av fraværet av mennesker, har den blitt del av en stor WWF kampanje for bevaring av dyreliv.

Et interessant sammentreff er at Gyaros var kjent blant fangene som «Djeveløya», «Dødens Øy», eller «Helvete på Jord», mens området nær Vardø i Norge ble omtalt som «Helvetes Forgård» på grunn av det ugjestmilde klimaet og plasseringen så langt nordøst.

Utover dette kan det nevnes at på fjellet Domen, i nærheten av dagens Vardø på Varangerhalvøya, fant noen av de seneste hekseprosessene i Europa sted, hvor dusinvis av kvinner ble brent på bål i tidsrommet 1621-1663. Disse hendelsene er markert i form av minnesmerket på Steilneset. Byen Vardø vender mot Barentshavet og er derfor perfekt plassert som et knutepunkt for helårlig kysttilgang. Byen står for en viktig og bærekraftig fiskeindustri som har blitt kjempet for, og synliggjort på nasjonalt nivå, av folkeaksjonen Kystopprøret. Med Russland som nær nabo til Vardø, har det vært en del kontroverser knyttet til det godt synlige radarsystemet der, som nylig ble oppgradert i 2020. Bysentrumet huser Globus II og III, som begge opprinnelig ble utviklet og installert i California som et missil-detekterende etterretningssystem og for å observere det ytre rom.

Transmissions sound art residency exchange in Syros / Gyaros, Greece (May-June 2021)
Transmissions sound art residency exchange in Syros / Gyaros, Greece (May-June 2021)


Akkurat som disse stedene, eller lokasjonene, vitner om den voldelige objektiviseringen, fremmedgjøringen, og fortidens horrible urettferdigheter, blir deres samtid fanget i et liminalt rom mellom monumentalitet og stillhet, åpenhet og hemmelighold. Hvordan kan vi lytte etter de fortiede stemmene som har blitt forvist til ytterkantene av den menneskelige aktivitet? Hvordan kan samtiden animere de ufullstendige nedtegnelsene fra en bevisst fortrengt fortid, enten det dreier seg om arkivdata eller rester etter fortidens teknologier? Hvilke typer medieringer kan bringe oss tilbake til det mørkeste punktet og forvandle det til et sted for trøst og helning?


Om kunstnerne og organisatorene:

Maia Urstad jobber i krysningspunktet mellom lydkunst og visuell kunst, hovedsakelig med stedsbestemte og romlige lydinstallasjoner. Teknologisk utvikling og kommunikasjonsteknologi er gjennomgangstemaer i mange av hennes verk, og ofte er bruk av radio et sentralt, hørbart, visuelt, og konseptuelt element. Disse problematiserer flyktigheten i dagens teknologi og de spor og historier de etterlater når nye oppfinnelser entrer våre daglige liv. Arbeidene hennes har også en tendens til å fokusere på det mislykkede, tapte saker, og utviklingsforløp som er på grensen til å bli avleggs. Maia ble oppnevnt som City Sound Artist of Bonn i Tyskland i 2017, og mottok Rune Brynestads minnestipend i Norge i 2019. Hennes lydinstallasjon, MURMUR, ble innkjøpt av det Norske Nasjonalmuséet i 2020, og var opprinnelig et bestillingsverk til Bordeline festivalen i Hellas og ble også presentert ved The XIV Biennal of Media Art i Santiago de Chile i 2019. Andre nylige solo- og samarbeids prosjekter har blitt presentert ved: Kabuso Arthouse (NO), Bergen Kunsthall (NO), Bonnhoeren (DE), Struer Tracks (DK), Lighthouse Brighton (UK), og Sonic Acts (NL). Maia arbeider vekselvis med soloprosjekter og samarbeidsprosjekter med andre kunstnere. Hun er en del av kollektivet MÆKUR sammen med Eva Rowson (UK/NO) og Anton Kats (UKR/DE); drifter radiostasjonen RUMMUR sammen med Eva Rowson og Peter Meanwell (UK/NO); og har utviklet lyd- og lysinstallasjoner sammen med Hilde Hauan (NO) siden 2006. Maia var del av de internasjonale prosjektene freq out 2004-2007 og freq wave (seven seas) 2020; begge kuratert av C.M. von Hausswolff. Les mer om henne på denne nettsiden.

Anna Papaeti (Phd, King’s College, London) skriver om opera, trauma, og krysningspunktene mellom musikk, makt og vold. Hun har mottatt to Marie Skłodowska-Curie forskningsstipender, for å utforske bruken av musikk og lyd i fangenskap som et redskap for ydmykelse og terror i den kalde krigens Hellas (University of Goettingen, Tyskland; Panteion University, Aten). Hun har lett etter metoder for å synliggjøre sin forskning i andre medier, slik som installasjonene «The Dark Side of the Tune» (2016, Onassis Stegi) og “Néos Parthenonas” (2019) i samarbeid med Nektarios Pappas, og podcasten “The Undoing of Music” for Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid (2018). Hennes forskning har blitt støttet av the European Commission (FP7, Horizon 2020), Onassis Foundation, Research Centre for the Humanities, Aten, og DAAD (UK). Hun har vært medredaktør for to vitenskapelige tidsskrifter om musikk i fangenskap. Hun er the Principal Investigator of the ERC Consolidator Grant titled Soundscapes of Trauma: Music, Sound and the Ethics of Witnessing (University of Cyprus; 2021–2026). Les mer om hennes prosjekter på denne nettsiden.

acte vide («tom gest») er et flyktig duo-prosjekt bestående av Yannis Kotsonis og Danae Stefanou. De har vært aktive siden 2006 som en improvisatorisk enhet, og bedriver målrettet utforsking av støy og stillhet i stadig omskiftende sanntids-formasjoner, vanligvis udokumentert, og ofte i ad-hoc dialog med andre musikere, billedkunstnere og regissører. Tidligere bestillingsverk innbefatter samarbeid med Raed Yassin (Irtijal & Borderline 2019), Vicki Bennett (In Mute 2014) & Tarek Atoui (Locus Athens 2015), samt improviserte live lydsettinger av Sergei Eisensteins Battleship Potempkin (Goethe Institut Athen 2016) og tidlige, franske animasjonsfilmer (Festival du Francophone, 2013). Duoen har gjennomført et antall performanser i Hellas, Italia, Storbritannia, og har deltatt i flere internasjonale festivaler (Borderline, Moving Silence, ΜΙR, Thessaloniki International Film Festival, etc). De organiserer og avholder workshops for improvisasjon og aktiv lytting for barn og voksne i Aten og Tessaloniki, så vel som recidencies for lydkunst og steds-spesifikk sonisk eksperimentering på Syros-øyene i Hellas, og har fungert som vertskap for over 100 kunstnere og artister over de siste syv årene, inkludert Stine Janvin & Felicity Mangan, David Toop, Graham Lambkin & Aine O’Dwyer, Michael Pisaro, Mike Cooper og mange andre.

Syros Sound Meetings, som holder til på øya Syros, har organisert workshops og internasjonale recidencies for lydkunstnere og forskere siden 2012. Med særdeles fokus på feltopptak og stedsbestemte performanser og installasjoner har initiativet bevertet over 150 kunstnere og artister de siste årene, mange som for første gang møttes på Syros og som siden har utviklet seg til å bli langtids-samarbeid. Syros Sound Meetings opererer under paraplyen Syros Institute, og er medlem av Interfaces Network. Samarbeid involverer bade lokale og internasjonale partner-institusjoner, slik som Onassis Stegi og Syros International Film Festival.

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS), som befinner seg i Svolvær, Lofoten, er et regionalt senter for samtidskunst som dekker hele Nord-Norge. Senteret gjennomfører en rekke aktiviteter, kuraterer utstillinger, bestiller verk og prosjekter fra kunstnere i hele regionen, og drifter NNKS AiR programmet i den NNKS-eide bygningen, Kunstnerhuset. NNKS organiserer og eier kunstbiennalen Lofoten International Art Festival (LIAF), fungerer som rådgiver for offentlige og private organisasjoner, distribuerer et antall kunststipender, og initierer forskjellige diskursive aktiviteter og utdanningsprogrammer for billedkunst. NNKS AiR programmet har igangsatt kunstnerdrevne workshops som etablerer midlertidige lokalsamfunn av internasjonale, bruker-til-bruker plattformer for læring og deling mellom profesjonelle kunstnere, ofte på tvers av generasjoner, og har som mål å støtte profesjonelle kunstnere i langsiktige prosesser og dyptgående arbeid. NNKS har samarbeidet med mange partner-institusjoner og har fungert som vertskap for lydbaserte arbeider og hatt en ekstra fokus på lydbaserte praksiser; mest omfattende i form av Lofoten Sound Art Symposium, som samlet internasjonale lydkunstnere for presentasjoner og utveksling over fire dager og netter med live-opptreden, foredrag, og lydinstallasjoner. Aktiviteten er organisert innenfor rammeverket til Transmissions prosjektet, og er støttet av EEA Grants 2014-2021.

Prosjektet er koordinert av ONASSIS STEGI (Hellas) i samarbeid med Ultima Oslo Contemporary Music Festival (Norge), og er organisert av Syros Sound Meetings (Hellas) & Nordnorsk Kunstnersenter (Norge).


logolinje

Siste fra Kunstkanalen
LIAF 2022 engasjerer regionale kunstnere som del av Bodø 2024
LIAF 2022 engasjerer regionale kunstnere til langvarige kunstnerresidens-program i Nord-Norge, som del av Bodø 2024, den europeiske kulturhovedstaden. Til sammen fire kunstnere og kunstnergrupper med base i regionen får mulighet til å fordype seg i kunstprosjekter som del av LIAF 2022 og Bodø 2024. Invitasjonen inkluderer et stipend på 100 000 til hver av de inviterte kunstnerne/kunstnergruppene.
Kontakt oss for detaljer om produktet
Butikk

920 20 537

kunstsalg@nnks.no