Gruppeutstilling: «Steinalderdrømmer»

Steinalderdrømmer

Kunstnere: Miriam Haile, Cal Harben, Damla Kilickiran, Viktor Pedersen, Maria Dorothea Schrattenholz og Simon Daniel Tegnander Wenzel.

Kurator: Arne Skaug Olsen.

«det tar mange millioner år å bli født/all tiden det tar å bli til»

Maria Dorothea Schrattenholz, Atlanspunkt (dikt, Oktober forlag, 2015)

Kan vi ha minner om noe som hendte lenge før vi ble til? Har vi minner kodet inn i den genetiske veven som gjør oss til mennesker? Mennesket drømmer, men drømte steinaldermennesket? Vi kan med overveiende sannsynlighet vite at det må det ha gjort: Alle pattedyr viser seg å drømme når man måler hjernens aktivitet når de sover. På et eller annet punkt i evolusjonen, for lenge siden, har drømmen oppstått, og dens funksjon er så viktig at den har overlevd evolusjonens langsomme, men nådeløse kamp mot alt som er overflødig, unyttig.

Utstillingen «Steinalderdrømmer» viser arbeider som på ulike måter tematiserer hvordan vi, det moderne, kultiverte mennesket, har en lengsel etter å kunne forstå og erfare hvordan det er å være i verden uten språk, uten ord og begreper til å beskrive og systematisere. Drømmen er en tilstand hvor vi kan nærme oss en slik erfaring, hvor vi kan synke gjennom lag på lag med kultur, ned til et sted hvor språket kan tre tilbake og noe annet, noe grunnleggende, kan vise seg frem. I drømmen er ingenting umulig, alt er fylt med magi og overskridelse; her kan vi fly, falle og være dyr igjen; her er ikke bilder bare symboler og representasjoner, de er levende vesener. Det finnes erfaringer som er kodet inn i oss, og som vi kan få tilgang til hvis vi leter etter dem.

De seks kunstnerne i «Steinalderdrømmer» har én ting til felles: De har vært eller er studenter ved Kunstakademiet i Tromsø, som i 2018 feirer sitt 10-årsjubileum og dermed er det yngste kunstakademiet i Norden. Samtidig er ti år lang nok tid til å tråkke opp noen stier i kunstlandskapet som kan lede til nye og uventede steder. Kunstnerne har også til felles en interesse for språkets muligheter og begrensninger for å formidle erfaringer, og for å utforske grensene for det som lar seg uttrykke med ord.

Maria Dorothea Schrattenholz’ lange sci-fi dikt Atlaspunkt (Oktober 2015) strekker seg over et enormt tidsrom, fra et ubestemt tidspunkt hvor våre forfedre tok de første skrittene på to ben til en gang i en ukjent fremtid hvor våre etterkommere for lengst har forlatt planeten vår og bosatt seg på mars. Diktets fabuleringer om en mulig fortid og en potensiell fremtid danner en bakgrunn hele utstillingen kan sees mot: en reise gjennom tid og rom som har tatt oss fra ursuppens språkløshet, gjennom drømmen, til språket og bildet, fra jordkloden til Mars og tilbake igjen.

Viktor Pedersens arbeider gir uttrykk for en annen type indre verden fremkalt av det naturlige hallusinogenet psilocybin, et stoff som har evnen til å animere verden rundt oss og gi den et liv vi ikke visste eksisterte.

Miriam Hailes tekstinstallasjon Tigrinya Wealth er en nyprodusert versjon av et videoarbeid med samme navn. Verket består av tre sitater på det eritreiske språket Tigrinya og kretser rundt frihetskamp og språkets politiske potensial. Samtidig er teksten skrevet på Ge’ez-alfabetet, et alfabet som for de fleste i Norge er uforståelig. Betydningen holder seg skjult bak lag av koder som kan oppleves og erfares som form, men også som et budskap om at mennesket bare et medium for språket.

Cal Harbens verk Bodies of Water henter lydsignaler fra dypet av Middelhavet utenfor Sicilia. Det lavfrekvente lydlandskapet i Harbens installasjon er på grensen av hva vi kan oppfatte som lyd, men man kan likevel erfare det. Harbens verk minner oss på at det å lytte er å kommunisere med verden gjennom kroppen; å lytte er en politisk handling og det involverer oss i et urgammelt økologisk samspill som viser til at også vi opprinnelig kommer fra havet.

Simon Daniel Tegnander Wenzel har en grunnleggende interesse for naturen, og at mennesket ‒ til tross for våre stadig mer teknologiske liv ‒ fortsatt er en del av naturen. I en serie nye arbeider tar han oss tilbake til naturen med en installasjon som kombinerer skulptur og lukt.

Om kunstnerne:

Maria Dorothea Schrattenholtz er forfatter og kunstner bosatt i Cape Town. Hun har en bachelor i samtidskunst fra Kunstakademiet i Tromsø (2013) og har gått på Forfatterstudiet i Tromsø (2015). For tiden studerer hun i Cape Town. Langdiktet Atlaspunkt kom ut på Oktober forlag i 2015.

Damla Kilickiran er tredjeårs bachelorstudent ved Kunstakademiet i Tromsø. Hun har nylig hatt sin første separatutstilling på Small Projects i Tromsø.

Viktor Pedersen er billedkunstner bosatt i Tromsø og jobber med video, installasjon og performance. Han har en bachelor i samtidskunst fra Kunstakademiet i Tromsø (2016). Han har deltatt på flere utstillinger i Norge og internasjonalt, blant annet under Pile ó Sapmi i Tromsø, og han hadde nylig separatutstilling på Small Projects i Tromsø.

Miriam Haile er billedkunstner bosatt i København med bachelor i samtidskunst fra Kunstakademiet i Tromsø og en Master i kunst fra Det kongelige Danske Kunstakademi i København (2014). Miriam er en av initiativtagerne bak og kurator for publiseringsplattformen Mondo Books og har deltatt på en rekke utstillinger, senest på Meter i København.

Cal Harben er billedkunster bosatt i København med en Master i Samtidskunst fra Kunstakademiet i Tromsø. Harben er opptatt av lyd og grensene for hva som kan sanses med kroppen i sitt arbeid. Han har stilt ut en rekke steder internasjonalt, nylig ved Verkligheten i Umeå.

Simon Daniel Tegnander Wenzel er billedkunstner og musiker med en Bachelor i samtidskunst fra Kunstakademiet i Tromsø. Han har turnert internasjonalt med bandet Tokyo Twins og har deltatt på en rekke utstillinger, sist i HATCH på Agder Kunstsenter.

«Steinalderdrømmer» er produsert av Kunstakademiet i Tromsø, UiT Norges Arktiske Universitet i samarbeid med Nordnorsk Kunstnersenter.