Kunstfestivalen i 2001 markerer millenniumsskiftet gjennom å presentere seg på festivalens første nettside. Her innleder de to kuratorene sin tekst i nettkatalogen med å fortelle om hvor dårlig det økonomiske grunnlaget for festivalen er. Vibeke Sjøvoll og Gry O. Ulrichsen var begge våganværinger, og med sine 27 og 28 år de yngste kuratorene i festivalens historie. Tittelen på festivalen dette året var “Kjærlighetens Ferjereiser”, etter Edvard Hoems roman fra 1974. Ulrichsen forteller i intervju med Lofotposten i oktober 2000 at de fikk frie rammer for arbeidet, men at kultursjef Astrid Arnøy hadde et ønske om at de skulle integrere Vågan-kunstnere i utstillingen.

11 kunstnere deltok, to av dem kom fra Vågan. I tillegg ble det arbeidet med lokalsamfunnet gjennom det som kanskje har vært festivalens mest direkte, sosiale prosjekter. Kunstnergruppa New Meaning, der Ulrichsen var en av medlemmene, arrangerte språk- og datakurs for flyktninger og innvandrere. Kuratorene ønsket å styrke en flerkulturell, nordnorsk identitet, helt konkret knyttet opp til de ca. 400 asylsøkerne og innvandrerne som da bodde i Svolvær.

Sammenligner vi programmet fra dette året med tidligere festivaler, ser vi at åpningen av festivalen er koordinert med åpning av en utstilling ved kunstnersenteret, men ikke med andre utstillinger. Tiden med en mengde utstillinger synes å være forbi. Dette året ble fryseanlegget “Kjølelageret” i Svolvær havn bygget om til visningsrom, og den skulle komme til å fungere som visningssted for de tre neste festivalene.

Lenke til hjemmesiden til Kunstfestivalen i Lofoten 2001