Det eksisterte allerede en nasjonal kunstfestival som ble arrangert på ulike kanter av landet fra år til år, og våren 1989 søkte Gerd Rødsand Bremnes, styreleder i Atelier Lofoten, kunstforeningen i Svolvær, om å få arrangere den. Festivalen tilhørte Norske kunstforeningers landsforbund (NKLF), paraplyorganisasjonen for de mer enn hundre kunstforeninger i Norge, som noen år tidligere hadde etablert en ordning der det samtidig med landsforbundets årsmøte også ble arrangert en kunstfestival. I mai fikk Atelier Lofoten beskjed fra Norske kunstforeninger om at de hadde fått oppdraget med å arrangere årsmøte og kunstfestival i 1991.

Den aller første festivalen i 1991 bar preg av å være en stor, inkluderende organisme som ikke hadde noen overordnet kuratorisk idé, men der idealet kan sies å ha vært at et størst mulig mangfold av kunstneriske stemmer skulle få komme til uttrykk. Kunstverkene som befant seg på de mange utstillingene som ble arrangert rundt omkring i Svolvær hadde likevel et fellestrekk: De bar preg av å være autonome, og kunne i teorien fungert i en hvilken som helst sammenheng. Skulpturene som ble lånt oppover av Billedhoggerforeningen kan tjene som eksempel. Et titalls skulpturer, de fleste i bronse, noen i naturalistisk andre i mer modernistisk stil, ble plassert på ulike plasser i bybildet: en hvilende kvinnefigur i Rådhusparken i Svolvær, en flammelignende form i parken i Kabelvåg, en ridende gutt utenfor kirka i Svolvær, et stort oksehode på Torget i Kabelvåg. Verk som var laget uten tanke på Lofoten som sted. Likevel gir de nye innfallsvinkler til Lofot-omgivelsene de ble satt inn i, på samme måte som verkene også leses på nye måter i dialog med disse omgivelsene; om det så er spektakulære kulisser i form av fjellrekker, eller en Dodge Omni 024 på en parkeringsplass.

Festivalen i 1991 var en publikumssuksess med et stort antall besøkende. At Norske kunstforeninger var medarrangør og hadde 125 tilreisende deltakere fra hele landet til sitt årsmøte bidro til at festivalen fikk mye oppmerksomhet utenfor landsdelen. To utstillinger var omtalt som hovedutstillinger i informasjonsmaterialet. Den ene var Atelier Lofotens Lofoten i billedkunsten, en ambisiøs historisk utstilling med verk innlånt fra Nasjonalgalleriet, Nordnorsk kunstmuseum og flere privatpersoner, og med tilhørende påkostet katalog. Den andre var kollektivutstillingen Nordnorsk samtidskunst ved Nordnorsk kunstnersenter, en allerede etablert årlig utstilling med medlemmer i de nordnorske kunstnerorganisasjonene. Totalt inngikk 21 mindre og større utstillinger i Svolvær og Kabelvåg i programmet, samt de ti bronseskulpturene lånt inn fra Norsk billedhoggerforening i Oslo.

Etter et arrangement som etter alt å dømme ble opplevd som en suksess av arrangørene, tilreisende kolleger og folk i Vågan, lå det til rette for at Vågan kommune kunne gjøre Kunstfestivalen i Lofoten til en årlig begivenhet.

Lenke til mere informasjon om festivalen