Lilla Georgine Hansen

Finn festivalkart, og last ned digital guidebok for festivalen her.

Som 17-åring ville Lilla Hansen bli Billedhugger. I ornament-klassen på kunst- og håndverksskolen, fikk hun imidlertid øynene opp for arkitektur med Herman Major Schirmer som overlærer. Interessen for naturen hadde hun fått fra Art Nouveau bevegelsen. Arkitekt Gro Lauvland understreker samtidig at Hansens forhold til naturen virker forankret på en annen måte: – et er ikke naturen som grunnlag for konkrete «bilder» som preger de verkene som står igjen etter henne; de er snarere karakterisert ved en stedstilpasning som vitner om en åpenhet for naturens variasjoner og foranderlighet. Lauvland har videre beskrevet det karakteristiske for Lilla Hansens verk som et «nøye avstemt samspill mellom sted, bygningskropp og detaljer.»

Lilla Georgine Hansen ble kjent for sine nytenkende og praktiske planløsninger som i tillegg til å inkludere hager og lekeplasser, introduserte alt fra skiboder til norsk arkitekturhistories første hjørnevindu.

I et mye sitert brev til kollega Harriet Flaatten, 13. november 1956, forklarer Lilla Hansen hvilke erfaringer hun gjorde seg i et ellers mannsdominert arkitkturfelt. « Jeg ble spurt om hvorledes jeg klarte de høirøstede byggmestere. Svaret ble, jeg hvisker.»

Hansen tegnet telegrafbygningen som ble bygget i 1914 for å huse Sørvågen Radio, men det har foreløpig ikke latt seg gjøre å finne utfyllende informasjon om Hansens prosjekt i Nord-Norge. Kanskje er det ikke så rart: Ifølge noen av Lilla Hansens nære kilder satte hun visstnok fyr på arkivet sitt før hun døde. Lilla Georgine Hansens bidrag til Lofoten internasjonale kunstfestival er derfor først og fremst selve bygningen som befinner seg i Sørvågen, som har huset en rekke besøk og aktiviteter fra kunstnere i forkant av festivalen gjennom samarbeidet med Museum Nord og Stiftelsen Gamle Å.

Lilla Georgine Hansen (1872–1962) blir regnet som Norges første kvinne med eget arkitektkontor. Etter å ha studert modellering hos billedhuggeren Hans Lerche ble hun utdannet ved Den kongelige Tegneskolen under arkitekt Herman Schirmer med eksamen i 1894. Etter endte studier dro hun til Brussel og ble assistent hos en av den nye tidens fremste arkitekter, Victor Horta, i to år. Det er usikkert nøyaktig når hun startet sin egen praksis, men etter en periode som assistent ved Halfdan Berles arkitektkontor i Kristiania og hos Martin Nyrop i København var hun i 1908 etablert som arkitekt. Hun tegnet en rekke eneboliger, blant annet for tekstilkunstneren Frida Hansen i Tingstuveien 23, nå i Oslo. Gjennombruddet kom i 1912, da hun vant en konkurranse om boligkomplekset Heftye terrasse som i tillegg til boligkomplekset inkluderte forhager og lekeplasser. Hun utformet senere Tolga sykehus, Tuberkolosehjemmet (1932), Elev- og søsterhjemmet ved Norske Kvinners Sanitetsforenings revmatismesykehus (1935) og Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (1938–39).