Det er med stor begeistring Nordnorsk kunstnersenter presenterer en ny utgave av Toril Johannesens festspillutstilling«Avskrekking og beroligelse», som åpnet ved Bergen Kunsthall i vår.

«Et kart, som er en liten representasjon av enorme territorier, er et avkortet bilde av virkeligheten; vi kunne nesten si at det er en løgn gjennom utelatelse.»
Philippe Rekacewicz, Radical Cartography*

Hvor objektivt og presist er et kart, en graf eller et diagram? I sin kunstneriske praksis har Toril Johannessen anvendt informasjon og kunnskap som sitt hovedmateriale. Hun kombinerer metodisk presisjon med et personlig blikk. På en nesten underfundig måte setter hun søkelys på sammenblandingen mellom det vitenskapelige og faktabaserte, og det subjektive og verdibaserte. Arbeidet er grundig og undersøkende, og bringer til overflaten informasjon som ellers er tildekket - for eksempel infrastrukturer, teknikker og teknologier som påvirker måten vi forstår verden på. De siste årene har Johannessen undersøkt militærets nærvær i landsdelen.

I «Avskrekking og beroligelse» utforskes de skjøre grensene mellom militær tilstedeværelse og sivilsamfunnet. Fokuset er særlig vendt mot Nord-Norge, og de dyptgripende virkningene geopolitikk kan ha på våre liv og omgivelser.

Tittelen refererer til strategien som lenge har dannet en hovedpilar i norsk sikkerhetspolitikk, særlig i vårt forhold til Russland, tidligere Sovjetunionen. Denne strategien kalibreres i en hårfin balanse. Med avskrekking gjør Norge seg klar til å forsvare egen suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet, bl.a. ved NATO-medlemskap. Gjennom beroligelse forsøker Norge samtidig å signalisere overfor nabolandet at det ikke utgjør en trussel, eksempelvis ved selvpålagte restriksjoner som den nasjonale base- og atompolitikken.

Avskrekking og beroligelse gir også tittel til utstillingens største arbeid. Den består av store filleryer, vevet av oppskårede gjenbruksmilitærtekstiler som uniformer, ullundertøy, telt og soveposer. Gulvet i utstillingen er nesten helt dekket av de vevde tekstilene, som vi inviteres til å gå på i sokkelesten. Teknikken med filleryer er velutbredt i Norden, og brukes ofte for å gjenbruke gamle og slitte tekstiler. I Johannesens installasjon er kontrasten mellom tekstilenes opprinnelige denotasjoner, som Forsvarets overskuddsmaterialer, og filleryenes hjemlige konnotasjoner en påminnelse om hvordan politikk og militær aktivitet veves inn i omgivelsene og hverdagslivet. I verket blir vekslingen mellom det trygge og det utrygge følbart, taktilt og nært.

En tilsvarende tilnærming er også relevant for det grafiske arbeidet Stedsnavn på folkemunne med tilknytning til militær aktivitet (Nord-Norge), som inngår i serien Tilstedeværelse, opprinneliglaget på oppdrag for KORO – Kunst i offentlige rom, for Evenes flystasjon. Arbeidet viser et kartutsnitt over landsdelen med kallenavn på steder, fra geologiske formasjoner til bygninger, som alle referer til militært nærvær. Navnene har tilknytning til NATO, til den kalde krigen, andre verdenskrig og til væpnede konflikter andre steder i verden. De vitner til en sammenveving mellom sivilsamfunnet, forsvaret og politikk som strekker seg bakover i tid og som fortsetter å påvirke måten vi forstår og navigerer i våre omgivelser i nåtid.

Nordområdene som begrep er vagt og flytende, en politisk konstruksjon som stadig tilpasses skiftende geopolitiske hensyn. Med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige publikasjoner og norske offisielle dokumenter har Johannessen forsøkt å spore utviklingen av begrepets definisjon i en 50-års periode. Resultatet ble så malt inn på et kart i verket Stedfesting av Nordområdene, som også inngår i serien Tilstedeværelse.

Usikkerheten knyttet til kartets sannhetsgehalt fortsetter i sjablongtrykkserien Pålitelighetsdiagrammer fra militære kart. Den tar utgangspunkt i bittesmå diagrammer (reliability diagrams), plassert i margen på en serie kart kjent som Joint Operations Graphics (JOGs),benyttet under militære fellesoperasjoner i regi av NATOog allierte. Diagrammene viser nøyaktigheten i kartografiske data, samtidig som de avslører kartets tilkortkommenhet og iboende subjektivitet.Det vi ofte tar for gitt som en nesten dokumentarisk representasjon av terrenget viser seg å være gjenstand for endringer og utelatelser. I Johannesens serie blir pålitelighetsdiagrammene fremmedgjørende abstraksjonerved at de er omdannet til fargesterke geometriske flater, som om de skulle dekke til kartenes opprinnelige funksjon som redskap for potensiell vold.

Å synliggjøre maktaspektet ved kartlegging har vært et viktig utgangspunkt i arbeidet med de grafiske verkene i utstillingen. Kart fungerer som både bilde og bruksobjekt. Det er et verktøy som representerer en virkelighet, men som også aktivt skaper den. I de to språkkarteneJEG! og VI!,som inngår i utstillingen, vises et utsnitt av Nordkalotten og dens språklige mangfold. Der har kunstneren stemplet måtene ordene «jeg» og «vi» kan sies på i ulike dialekter og språk som finnes i regionen. Arbeidene viser til et språkfelleskap som overskrider nasjonale grenser. Medblokkbokstaverog utropstegn hylles mangfoldet og den rike språklige veven som forbinder folkene nordpå.

*egen oversettelse til norsk

Kuratorer: Axel Wieder og Silja Leifsdottir (Bergen Kunsthall).
Medkurator ved Nordnorsk kunstnersenter: Adriana Alves.

Utstillingen er støttet av Bergen kunsthall, Kulturrådet, og Billedkunstnernes Vederlagsfond, og tildelt Regionale prosjektmidler for visuell kunst.