Hva er egentlig et godt sted å være? Hvordan skaper vi gode steder? Hvordan kan vi få lov å være med å bestemme hva som er et godt sted?

Utstillingsåpning 25. januar kl. 19.00 i Nordnorsk kunstnersenters galleri på Torget 20 i Svolvær.

I denne utstillingen utforskes hvordan vi forholder oss til våre fysiske omgivelser, og hvilke metoder vi kan bruke for å bli kjent med et sted på. På ulike måter undersøker arbeidene i utstillingen hvordan man forholder seg til et steds historie når man planlegger å bygge eller utvikle noe, og hvordan det å oppholde seg på et sted over tid ‒ gjennom fysisk tilstedeværelse ‒ kan gi nye perspektiver. Utstillingen tar først og fremst utgangspunkt i den byen de tre involverte kunstnerne bor og arbeider i, Tromsø. I tillegg får vi innblikk i prosessen rundt byggingen av et museum i Finnmark. Problemstillingene som det settes fokus på er imidlertid vel så relevante på det stedet utstillingen vises, Svolvær. Gjennom workshops med lokale barn i forkant av utstillingen, og mulighet for innspill fra publikum i selve utstillingsperioden, vil det åpnes opp for refleksjon rundt hvor «det er godt å være» og medbestemmelsesrett i det offentlige rom, også i Svolvær. To av Kristin Tårnes sine filmer vises i utstillingen, der den ene er gjort i samarbeid med Kristina Junttila. I tillegg presenteres prosjektet Mellomrommet, som er et samarbeid mellom Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen.

Med Et godt sted å være utforsker tre nordnorske kunstnere forskjellige steder i landsdelen, og spekulerer rundt ulike måter det er mulig for oss å være tilstede nettopp på disse stedene.

De to samarbeidsprosjektene i utstillingen har det til felles at de begge er resultat av langvarige prosesser og intervensjoner i ulike byrom i Tromsø. Med Kristina Junttila har Kristin Tårnes over en treårsperiode filmet hverdagslige og litt absurde handlinger på et område i Tromsø som har gått gjennom store forandringer i løpet av denne perioden: Verftstomta i utkanten av Tromsø sentrum. Etter at et skipsverft som hadde vært der i over hundre år flyttet, har mesteparten av områdets bygningsmasse blitt revet, store områder i sjøen har blitt fylt ut, og fundamenteringen av nye bygg har begynt å ta form. Med prosjektet ønsker Tårnes og Junttila å representere en annerledes stemme i by- og stedsutviklingsdebatten gjennom å stille spørsmål ved enkeltpersoners mulighet til å påvirke slike prosesser. Er dagens byutvikling til det beste for byens befolkning?

I 2011 begynte Margrethe Pettersen å gjøre ulike intervensjoner og undersøkelsen i en gjengrodd hage i utkanten av Tromsø sentrum. Mellom 2013 og 2016 samarbeidet hun med Kristin Tårnes om dette prosjektet. Det har nå resultert i en publikasjon, som lanseres i forbindelse med denne utstillingen, samt en installasjon med refleksjoner om stedet, om hagearbeid og om hvordan semi-offentlige rom som dette kan tas i bruk.

I tillegg vises filmen (over)tro fra 2016. Den tar for seg byggingen av det Skoltesamiske museet i Neiden i Finnmark. Det ble bygget i 2009, men åpnet ikke før i 2017. Filmen presenterer og reflekterer over de ulike teoriene om hva som har forårsaket problemene, og ulike tradisjoner knyttet til troen på det overnaturlige. Hva betyr historien til et sted i forbindelse med byggingen av noe nytt?

(f. 1985) er billedkunstner som jobber hovedsaklig med stedsrelaterte prosjekter og narrative filmer, ofte i samarbeid med andre. Tårnes har en MA fra Kunstakademiet i Trondheim, og har siden 2011 vært bosatt i Tromsø.

(1977) er performancekunstner som jobber ut ifra en vid definisjon av hvilke former ei forestilling kan ta, alene og i samarbeid med andre. Junttila har BA fra kunstakademiet i Turku, MA fra Teaterhøgskolen i Helsinki og er for tida PHD-stipendiat ved Kunstakademiet i Tromsø.

(f.1977) er blomsterdekoratør og kunstner, hennes arbeider tar ofte utgangspunkt i et sted – dets vekster og historier. Pettersen har en BA fra Kunstakademiet i Tromsø og avslutter en MA i Kunst og Offentlige Rom ved KHiO til våren.