Utstillingen «Feralocene» tar utgangspunkt i den stadig mer porøse grensen mellom det ville og det domestiserte, mellom natur og menneskeskapte omgivelser. Begrepet feral viser til det som har forvillet seg – vesener og systemer som har løsrevet seg fra menneskelig kontroll og lever og virker autonomt. Det kan væredyr, som har tilpasset seg urbane miljøer, planter som vokser på forlatte byggeplasser, eller karbondioksid som sirkulerer fritt i atmosfæren.

Vi mennesker sameksisterer med både levende og ikke-levende organismer og fenomener. Vi påvirker hverandre og er gjensidig avhengige. Ikke-menneskelige aktører tar i bruk våre byrom, bygninger og systemer – uavhengig av deres tiltenkte funksjon. I randsonene av menneskelig infrastruktur klarer de ofte å hacke våre systemer og skape uforutsigbare økologiske mønstre. Slik utfordrer de våre forestillinger om kontroll, domestisering og naturens plass i våre liv.

På Nordnorsk kunstnersenter presenterer kunstnergruppen Alt Går Bra et prosjekt forankret i egne møter med det ferale – det forvillede – i form av byduer. Dette veves sammen med nyere tenkning om oppmerksomhet og økologi.
Byduer lever fritt i bebygde områder og er etterkommere av brevduer. Deres tilstedeværelse kan oppleves som plagsom – de oppfører seg som dyr – samtidig som de ofte går ubemerket hen, som en del av bybildet. Denne dualiteten vitner om naturens evne til å være både motstandskraftig og subversiv på den siden, og svært tilpasningsdyktig på den andre.

To anerkjente samtidstenkere har vært sentrale i konseptualiseringen av «Feralocene»: Anna Lowenhaupt Tsing og Claire Bishop. Tsing er antropolog og har utmerket seg med tverrfaglig forskning på antropocen – den foreslåtte geologiske epoken der menneskelig aktivitet har endret jordens overflate. Sammen med forskerkollegaer argumenterer Tsing for at vi lever i et «lappeteppe-antropocen». Med dette mener de at menneskelig påvirkning, selv om den er global, fordeler seg ujevnt – som et sett med ulike lapper i tid og rom. Disse «lappene» er unike hendelser, men de danner et mønster. Dette skaper en ny form for oppmerksomhet, der vi sanser det spesifikke i det globale – og det globale i det spesifikke. Ifølge Tsing blir feltobservasjon, nærvær og uforutsigbarhet metoder for å forstå en verden i endring.

Claire Bishop peker i Disordered Attention på hvordan vår evne til konsentrasjon har blitt forstyrret og spredt. Vår oppmerksomhet og måte å betrakte verden på er ikke lenger en kontemplativ handling, men skjer i et fragmentert, nettverksbasert rom – hvor vi er både til stede og fraværende, både digitale og fysiske.

Ved å sammenstille disse perspektivene retter Alt Går Bra oppmerksomheten mot nye former for sanseerfaring og et flerstemmig blikk på verden. Feltguiden – i Tsings forstand – blir ikke bare en vitenskapelig metode, men også en kunstnerisk form: et verktøy for å se, navngi og erfare det mer-enn-menneskelige landskapet vi er en del av. I denne sammenhengen blir også Bishop relevant: Kunsten som oppstår i og for et publikum med delt og forstyrret oppmerksomhet krever nye strategier. Kunstverkene kan by på ulike former for observasjon, sanseinntrykk og kunnskap – lag på lag – uten å glattes ut i én felles fortelling.

Gjennom en serie malerier, et lydverk, en video og installasjonsgrep i rommet, undersøker «Feralocene»hvordan vi oppfatter og forholder oss til slike grensetilfeller i vår samtid. Sentralt står kunstneriske grepog refleksjonerover skapninger og fenomener vi ofte overser – som byduerog planter som vokser i betongsprekker. Fugleperspektivet tar førersetet og danner utgangspunktet for installasjonen i salen. I prosjektrommet kan vi forville oss i et landskap av eldre og ny teknologi gjennom et videoverk, som kombinerer fysiske objektermed egne film- og videoopptak. Lyden består av feltopptak og kunstig intelligens- genererte lydsnutter.Det uforutsigbare sprer seg igjen — hinsides menneskets kontroll og intensjoner.

Utstillingen tematiserer også oppmerksomhet som økologisk praksis. Den krever og trener et blikk som ikke er sentrert eller målrettet, men snarere følsomt og spredt. Gjennom et sanselig formspråk inviterer «Feralocene» publikum til å tenke nytt om relasjonen mellom mennesker og ikke-menneskelige vesener. Hva betyr det å leve i en tid der grensen mellom natur og kultur er utydelig, og hvor selv de mest unnselige livsformene er en del av vår globale historie? Hva vil det si å stille seg inn på en feral rytme – å gi seg hen til observasjon og sameksistens snarere enn kontroll og narrativ orden?

«Feralocene» tilbyr et rom for oppmerksomhet og undring – ikke for å forklare, men for å stille seg inn, lytte, se – og kanskje fornemme konturene av en annen måte å være i verden på.

Kunstnerkollektivet Alt Går Bra er basert i Bergen og Paris, og ble grunnlagt av Agnes Nedregård og Branko BoeroImwinkelried i 2015. Alt Går Bra har stilt ut ved prestisjetunge institusjoner som Victoria and Albert Museum, Palais de Tokyo, Nasjonalmuseet i Oslo og KODE i Bergen. Verkene deres er inkludert i flere viktige samlinger, som Tate Archives and Library, John Flaxman Library i Chicago, Nasjonalmuseet og KODE. Alt Går Bra er faste skribenter i magasinet Billedkunst.