Gunnar Tollefsen med flere: «Mitt Landskap»

Senmodernist har han blitt kalt. For bildene til Gunnar Tollefsen har helt klart likhetstrekk med europeiske modernister som George Braque, Maurice Estève og andre malere fra den såkalte pariserskolen. Tollefsen har standhaftig malt innenfor den modernistiske tradisjonen i mange tiår; bosatt på Sortland, med lengre arbeidsopphold ved sitt barndomshjem på Nøss på yttersia av Andøya. Han har med andre ord malt disse bildene mer eller mindre isolert fra resten av kunstverdenen. Men her er det på sin plass med et sitat fra et Gunnar Danbolt-foredrag fra da utstillingen ble vist i Bodø høsten 2016: «Kunst oppstår av kunst, og den oppstår aldri isolert». For å vise aktualiteten i Tollefsens kunstnerskap og for å åpne opp for ulike perspektiver, har et utvalg kunstnere av generasjonene etter han blitt invitert til å lage arbeider som går i dialog. Til Nordnorsk kunstnersenter har fire av de syv kunstnerne fra den store utstillingen i Bodø blitt invitert med videre: Siri Austeen, Linn Halvorsrød, Johanne Hestvoll og HC Gilje.

Det geometriske i den nære naturen

Mot alle odds ble den unge Tollefsen ‒ som kommer fra en bygd der jordbruk og fiske var den opplagte leveveien ‒ en pioner ved å være en av de første nordnorske kunstnerne til få seg en akademisk kunstutdannelse. Studietiden hans på Kunstakademiet i Oslo på begynnelsen av 1960-tallet var preget av blant andre Åge Storstein, som var Tollefsens professor. Det dreide seg om å finne fram til kunstens evige lover. Det var ikke motivet i seg selv, men det formale og geometriske som sto sentralt.

Det er imidlertid ikke bare den akademiske kunsten som har hatt betydning for Tollefsens virke. Håndverksbakgrunnen hans ligger i bunn med lærlingperiode hos malermester og kurs i dekorasjonsmaling. Kanskje er det derfor det taktile og sanselige er ekstra tilstedeværende i de bearbeidede overflatene hans. I Tollefsens treskulpturer og relieffer skinner også respekten for godt håndverk igjennom. Her er det tydelig at han har hentet inspirasjon fra flere steder enn den europeiske modernismen.

Naturen og landskapet han lever i har åpenbart spilt en viktig rolle for Tollefsens kunstnerskap. Innfallsvinkelen hans er imidlertid langt unna det man kanskje forbinder med nordnorske gjengivelser av naturlandskap. Tollefsen romantiserer ikke, men bruker naturen mer som forelegg i sin formale utforskning. Det kan dreie seg om alt fra relativt tørre og dempede gjengivelser, til lekne eksperimenter. Felles for mange av dem er nærheten til motivet; istedenfor de store utsynene kommer man som regel tett innpå i Tollefsens malerier, enten det dreier seg om en granskog eller det man ser når man vender blikket rett ned i fjæra.

Tidløse dialoger

Hos de yngre kunstnerne som er invitert inn i utstillingen står også en formal utforskning av landskap ‒ i vid forstand ‒ sentralt. Dialogene som har oppstått er dessuten en måte å speile noen av de endringene som har skjedd i kunsten de siste 40 årene, og hvordan det autonome maleriet har blitt utfordret.

Siri Austeens (1961, Skien) primære medium er lyd. Hun tar gjerne utgangspunkt i spesifikke steder og lydlandskap for å si noe om tilhørighet og stedsidentitet. Myrr er en lydinstallasjon bestående av glassplater som fungerer som høyttalermembraner. Glassplatene henger fra taket og er utformet som rektangler og kvadrater. Visuelt referer de både til Tollefsens geometriske univers, og til Andøyas kontrastrike landskap med horisontale og vertikale linjer av fjell, myr og hav. Det er også der hoveddelen av lydmaterialet er tatt opp.

Linn Halvorsrød (f. 1980, Sarpsborg) begrenser seg ikke til et spesifikt medium, men jobber både med tegning, skulptur og lyd. I likhet med Tollefsen forholder hun seg til både konkrete landskap og til det formale på en leken og utforskende måte. Lydskulpturen Portal er utført i tre med et relieff av et abstrahert landskap, og tilført mindre lydelementer som vindspill og messingbjeller. Det mettede form- og fargespekteret er en hyllest til naturlandskapet utenfor Gunnar Tollefsens barndomshjem på Nøss. Verket er også en hommage til Tollefsens materialbilde Portal. Begge har de mysteriøse og åndelige undertoner.

Johanne Hestvoll (f. 1988, Bergen) jobber innenfor en minimalistisk tradisjon der et oppgjør med det modernistiske maleriet står sentralt. Gjennom et sterkt redusert formspråk utforsker hun forholdet mellom representasjon og abstraksjon. Til utstillingen bidrar hun med en gipsinstallasjon på hjul, som fremstår som en hybrid mellom skulptur, maleri og et mobilt møbel. Formene i den går i dialog med Gunnar Tollefsens maleri Rød speiling.

HC Gilje (1969, Kongsberg) arbeider med lysinstallasjoner i form av sanselige, romlige og formale utforskninger. I verket Speiling har han konstruert et høyglanset gulv mot en vegg i et mørklagt rom. Her projiseres bevegelige organiske former inspirert av Tollefsens malerier av vannspeilinger. Det bevegelige lyset gjør at nye former oppstår i møtet mellom gulv og vegg. Verket er et slags abstrakt, dynamisk lysmaleri, der rommets struktur utgjør lerretet.

Gunnar Tollefsen har et imponerende kunstnerskap bak seg. På tross av dette har han vært en relativt ukjent skikkelse. Derfor ble det et poeng å vise aktualiteten i kunstnerskapet hans ved å se han i sammenheng med noen representanter fra den yngre kunstscenen. Dialogen går begge veier; også de yngre kunstnernes praksis fremstår i nytt lys i denne sammenhengen. Tollefsens oeuvre består av en rekke udaterte malerier og skulpturer. Mangelen på årstall er med på å understreke det tidløse ved universet hans.

Utstillingen er produsert i samarbeid med Se Kunst i Nord-Norge.

Kuratorer: Torill Østby Haaland og Eva Skotnes Vikjord