Inghild Karlsen: «Lott/lotto»

Lott / Lotto

En hodeskalle fra en vågehval er et av omdreiningspunktene i Inghild Karlsens utstilling Lott/Lotto. Utstilte dyreskjeletter er kanskje noe mange forbinder med zoologiske museer, der de gjerne er presentert som en del av en større, systematisk vitenskapelig orden. I Lott/Lotto er det en annen slags orden som gjelder, og hvalen spiller en annen rolle.

Bein, hodeskaller og knokler av hval og sel har ofte hatt en rolle i Inghild Karlsens installasjoner, i sin primære form, eller som avstøpninger i ulike materialer. Fangsten av disse dyrene har til tider vært svært omstridt, men Karlsens bruk av disse objektene har ikke hatt form av noe entydig debattinnlegg for eller imot. Allikevel gir hun dem tyngde og mulighet til å bety noe. Menneskelige knokler og kranier har i den vestlige kunsten tradisjonelt vært et motiv som minner om livets forgjengelighet. Her får levninger etter dyr et symbolsk rom.

Et annet sentralt element i Lott/Lotto er filt, i form av en rekke ulike skulpturer, former og objekter laget av ullfilt. Filten er et materiale Karlsen har hatt et langvarig forhold til. Hun sier det var filten som fikk hennes egen idéverden til å stemme i forhold til å være kunstner, som gjorde det mulig for henne å inkludere sin egen historie og erfaring i kunsten. Hun begynte å arbeide med filt på 1970-tallet, mens hun fremdeles var student, og siden har hun stadig vendt tilbake til den.

Filting er regnet for å være den eldste måten å fremstille tekstiler på. Tradisjonell filting foregår ved at uspunnet ull fuktes (Karlsen bruker varmt vann og såpe) og deretter presses, bankes og gnis med kroppskraft og enkle redskaper. Denne prosessen — som kalles toving — får de små ujevnhetene i overflaten på ullens fibre til å hekte seg i hverandre og resultatet er en matte av ull.

Verken dyreknokler eller filt hører til de tradisjonelle materialene i den store, vestlige kunsttradisjonen. Men om det kunsthistoriske rommet er mindre, så er de natur- og kulturhistoriske rommene de kommer fra så mye større. Og det er nettopp i slike landskap, bortenfor kunstens tradisjonelle former og formater, at Karlsen har arbeidet i svært mange av sine prosjekter og utstillinger.

Men ingen regel uten unntak – noe som i svært stor grad gjelder Inghild Karlsens kunst, der det er vanskelig å få øye på regler, i alle fall regler som overholdes – og i Lott/Lotto inngår også en større serie med tusjmalerier. De er alle laget over samme grunnform, der små sirkler eller punkter er satt ned på papiret og fyller flatene fra kant til kant. Figurene kan minne både om tegn og om noe organisk under utvikling. De er rastløse, men samtidig utholdende, variasjoner over et tema, eller forsøk på gjentakelser som aldri blir helt like. De små ujevnhetene og forskjellene minner oss om bevegelsen, repetisjonene om tiden.

Om Inghild Karlsen

Billedkunstneren Inghild Karlsen ble et kjent navn få år etter sin første separatutstilling i 1979. Da hennes installasjon Fugleskremsler på en holme utenfor Mandal ble saget ned i løpet av en mørk natt i 1984, fikk både den unge kunstneren, og de radikalt nye kunstuttrykkene som nå hadde nådd Norge, medias og den brede offentlighetens oppmerksomhet.

Karlsen har gjentatte ganger blitt trukket fram som en representant for nye tendenser og arbeidsmåter som vokste fram i norsk kunst fra 1980-tallet. Hun var blant annet en av de første kunstnerne som arbeidet med installasjoner i Norge, en form som siden begynnelsen av 1980-tallet har gått fra å være en marginal til å bli en helt sentral uttrykksform i samtidskunsten.

Også i sitt arbeid med performance-kunst og samarbeid med scenekunstnere og dramatikere var Karlsen en pionér i Norge. På 1980-tallet samarbeidet hun med dramatikeren Cecilie Løveid og danskene Kirsten Delholm og Willie Flindt, grunnleggerne av en av Nordens mest kjente performancegrupper, Hotel Pro Forma. Hun har også blitt framhevet for sin tidlige bruk av video som kunstform.

Nordlige områder og Nord-Norge spesielt har hatt en viktig rolle i Inghild Karlsens kunst. Gjennom tema, motiver og materialer har en stor del av hennes kunstnerskap spesielt vært knyttet til disse delene av verden. Karlsen har i en rekke installasjoner og performancer tatt utgangspunkt i konkret kulturhistorie, landskap og levesett i arktiske og subarktiske områder. Forholdet mellom natur og kultur har vært et tilbakevendende tema. Samtidig framstår arbeidene hennes verken som rent tilbakeskuende eller nostalgiske. Ofte er det evnen til å løfte fram noe større og mer allment fra konkrete enkeltgjenstander og fenomener som karakteriserer kunsten.

At Karlsen har gjort arbeidsprosesser – som blant annet filting – til en del av utstillinger, og latt performance og installasjon gli over i hverandre, har fått flere til å peke på bevegelse som en karakteristisk del av hennes kunstneriske produksjon. Det er også en form for bevegelse i hennes hyppige gjenbruk av ulike objekter og elementer fra installasjoner i andre sammenhenger.

I 1994 representerte Karlsen Norge under kunstbiennalen i Sao Paulo. Hun var en av kunstnerne i Nasjonalmuseets utstilling Stille revolt (2016) som stilte fokus på den ofte oversette norske prosess- og konseptkunsten fra 1970- og 80-tallet. I 1999 var hun festspillkunstner ved Festspillene i Bergen, og hun har hatt atelierstipend ved PS1 i New York (1984–85), Cité i Paris (1988) og Bethanien i Berlin (1995–96). Karlsen har deltatt i en lang rekke utstillinger i Norge, Norden, USA, Italia, Tyskland og Polen. Hun har utført et stort antall offentlige utsmykkingsprosjekter, og har mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere siden 1999. Karlsens arbeider er innkjøpt av blant andre Norsk Kulturråd, Bergen Billedgalleri, Museet for samtidskunst (Nasjonalmuseet), Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Dronning Sonja, Nordnorsk Kunstmuseum, Universitetet i Tromsø og Troms fylkeskommune.

Outdoor/Indoor – en samtale med Inghild Karlsen

Da vi i mars måtte stenge galleriet og utsette Inghild Karlsens utstilling på grunn av pandemien, inviterte vi kunstneren til å montere et av sine mest kjente verk og snakke med oss om dette arbeidet og andre sider av hennes kunstneriske virksomhet.